Verandaen!

Siden vi bor i 2.etasje, har vi ikke all verdens med uteplass. Men vi har en liten veranda på fremsiden, som er akkurat passe stor for litt grilling og kos. Så langt denne sommeren har vi prioritert kun denne siden av huset, siden det var mest å gjøre akkurat her, og nå er vi nesten endelig ferdige! Det eneste som mangler er to lister på le-veggen, og male noen lister på utsiden av verandaen hvite. Men det får bli etterhvert:) Man kan jo trygt si at vi virkelig har pusset opp fremsiden og verandaen, for det er så utrolig mye finere der når! Glemte så klart å ta "før" bilder av hele huset, før vi begynte å male, men ved å se på den andre halvparten så ser man uansett hvordan det så ut før.

Før:

 Her har vi begynt å beise platten. Har 1.strøk der nå, men i ettertid ser vi at vi burde hatt ett til. Spørs om vi tar det til høsten, eller venter til våren igjen.

 Her har vi nå bygd le-vegg mot naboen. Som jeg tror er noe av det beste vi har gjort med leiligheten. Nå hadde jeg ikke klart meg uten! Helt utrolig at ingen av de andre leilighetene har bygd le-vegg før!

 Første strøket på innsiden av verandaen, STOR forskjell allerede.

Her er også rekkverket beiset 1.strøk, men vi har tatt ett strøk til, siden det trekte seg så godt inn, at det på enkelte steder nesten ikke så ut som det var beiset etter noen dager.

Har fått tatt noen nye "etter" bilder i dag med mobilen, siden kamera ligger i bilen fortiden! Å der skal det altså ligge til mini har blitt født! Jeg tar overhode ingen sjanser, som å glemme å skru det av igjen etter bruk, eller glemme minnekortet i pcen feks, så derfor blir det mobilbilder!

Underveis:

Etter:

Fornøyd? Ja, det kan man trygt si! Spesielt når man sammenligner med hvordan det så ut før! Nå får vi bare håpe på mange fine dager resten av sommeren også, så vi kan sitte mye ute og kose oss! Så blir det jo så kjekt å kunne sitte ute etter at lillegutt kommer, når vi får besøk å sånn!

Prosjekt ute!

Vi flyttet inn i leiligheten i mars, å etterhvert som ukene gikk innså vi at den var temmelig dårlig vedlikeholdt utvendig. Å når man eier leilighet selv (eller hus for den del), så skjønner jeg at slik vedlikeholdsarbeid fort kan koste skjorta! Det er jo SÅ mye vi skulle gjort! Mesteparten blir også gjort i løpet av denne sommeren, så satser vi på at en skikkelig innsats i år, gjør at vi slipper å gjøre noe som helst neste år!:)

Her er lista:

• Spyle begge verandaene og huset med høytrykkspyler - CHECK
• Spyle plassen foran huset for mose og møkk - CHECK
• Beise begge verandaene - CHECK 
• Beise terasseborene - CHECK
• Bygge levegg på verandaen, mot naboen CHCK
• Skifte ut ett par ødelagte fjøler her og der CHECK
• Male hele leiligheta (vi bor i en firemannsbolig, og vi, og de under oss skal male huset hvitt, så da blir halve huset hvitt, og resten gult. Frem til naboene innser hvor mye finere det er med hvitt hus!) Ferdig med fremsiden!
• Luke vekk ugresset som snart har tatt overhånd over steinhellene foran trappa vår (ugressfjerner!) 

I tillegg til dette har vi (jeg) ei laaaang liste over ting jeg ønsker meg til å ha ute, slik at vi får en kjempe koselig uteplass hvor vi kan sitte utover kveldene i sommer! Vi har faktisk sola på verandaen vår ihvertfall helt til kl ni om kvelden!

• Sittegruppe/hagemøbler - CHECK
• Markise - til å ha over sittegruppa, gjør det mye lunere når kvelden kommer sigende, men det er bra langt ned på prioriteringslista, og kommer nok ikke opp i år...
• Utendørs gulvteppe - til å ha under sittegruppa
• Fine blomsterpotter med masse herlig sommerblomster!
• To tuhja (skrives det sånn?:p) 
• Lite bord med to stoler til å ha på trappa - slik at jeg til og med kan spise frokost i sola viss jeg vil! 

Resten av denne "ønskelista" blir ikke prioritert før til neste vår/sommer. Vi har ikke all verdens med penger, å må prioritere å få malt ferdig huset dette året, så kan vi bruke penger på dill og dall neste år istedet!:)

Venting!

Ja, hva skal man si? Den siste uka har igrunn bare gått med til venting, for lille vennen vil jo ikke komme ut å hilse på oss! Livet blir virkelig satt på "vent" i en slik situasjon. Man kan ikke planlegge noe, og går hele tiden rundt å bare venter. Går konstant å kjenner etter tegn, om noe plutselig føles annerledes. Det er en ganske merkelig følelse egentlig, å gå rundt sånn å vente. Å vente på noe man har ventet på i 9mnd, uten at man egentlig vet helt sikkert hva man venter på og hvor lenge man faktisk må vente, og hvordan ting blir når ventinga først tar slutt. Vi venter jo på noe helt nytt, noe som vil snu livene våre totalt på hodet, uansett. Jeg skal innrømme at jeg er veldig spent på hvordan det blir.

Idag skal vi på vår første overtidskontroll på sykehuset, og jeg håper på å få vite litt hvordan ting ligger an. Ser det i hele tatt ut som om det kommer til å bli fødsel sånn i løpet av den neste uka, eller ender vi opp med å bli igangsatt fordi lillevennen bare trives altfor godt der inne?

Vet ikke helt hvem av oss som er mest utålmodig fortiden, men tørr nesten tippe at Mats er hakket værre enn meg! Han hadde sett seg ut termindatoen LITT for mye tror jeg, og hadde innstilt seg på å ikke skulle jobbe så mye den uka her...slik ble det altså ikke! Det er tungt å gå på jobb, når du hadde sett for deg at du skulle gjøre noe helt annet. Syns nesten litt synd i han, der han konstant går på jobb å sjekker mobilen sin, i håp om at jeg skal ringe å si at han må komme hjem! Alle sier at vi ikke må tenke så mye over det, han kommer når han kommer, og når vi minst aner det. Men altså, det er jo lettere sagt enn gjort! Har du ikke gått over terminen selv, så vet du faktisk overhode ikke hvordan det er! Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke henge meg opp i datoen 2.juli, og heller tenke på det som at nå er det MAKS to uker igjen til han er her <3 Men så er det ikke så lett å styre disse tankene, så vi er i skikkelig ventemodus.

Ikke vil jeg dra noe sted, siden den eneste plassen jeg vil være når det starter er her hjemme. Å ikke vil jeg igrunn ha noe særlig besøk, fordi den eneste personen jeg vil ha her når det starter er Mats. Da blir jo dagene også litt lange og kjedelig...men vil dere vite hva jeg faktisk bedriver dagene med? Joda, her spiller vi Sims 2 på pcen, og følger med på Tour de France som en hauk. Viste dere at tiden faktisk flyr når man spiller sims? Har de siste dagene begynte å revurdere yrkesvalget mitt, tror jeg kanskje heller bør bli arkitekt.

Ingen bilder i dette innlegget (sorry for det!), men det kommer ett innlegg om verandaen vår som vi har pusset opp senere i dag, så lenge ingenting annet skjer!:)

Altså...

...jeg har en ønskeliste som  er en GOD del lengre enn det bankkontoen er. Å det er ikke alltid så lurt. Jeg har tusenvis av drømmer, og skulle aller helst hatt alt på en gang! Det jeg sitter å drømmer om akkurat NÅ er beige stue igjen, men fine hvite vinduer, dører og lister. Det hadde vi i den gamle leiligheten, og ja, jeg savner det faktisk. Nå er stuen og alt helt hvitt, og når alle møblene osv er hvite da i tillegg, kan det faktisk bli FOR hvitt. Tror stuen her hadde blitt dødsfin, om jeg malte den i samme fargen som vi malte i gamle leiligheten. Men jeg har bestemt meg for at litt variasjon sikkert bare er sunt, å at stuen her ikke kommer til å bli malt i noen som helst annen farge enn den som er her nå. Så kan jeg heller glede meg til beige stue den dagen vi flytter ut herfra, for da SKAL jeg ha det! Beige stue, med hvite detaljer, nydelig <3 Enn så lenge får jeg bare prøve å gjøre noe mer ut av det vi har, for jeg synes stuen er litt kjedelig, spesielt sofakroken. Brun sofa, lyst teppe og mørk brunt stuebord...hvite vegger og hvite gardiner, noen tips?

Litt av stuen i gamle leiligheten, med de fine, beige veggene! OG den fine sjenken som vi har måttet selge siden vi trengte en kommode med litt større plass! SOM jeg gleder meg til den dagen jeg kan få plass til alt jeg vil ha!

Sofakroken her hvor vi bor nå. Bildet ble tatt så snart vi hadde kommet oss i orden her, men jeg har egentlig aldri vært helt fornøyd. Det er ryddig, rent og fint, men føler det er noe som mangler, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det er. Vinduene er kjedelige, men siden vi har verdens mest idiotiske vindu, som man åpner innover, setter det en stor begrensning på dekorasjonen. Lampa og blomstene som står der nå, må vi flytte om vi skal åpne vinduet, så ikke de faller bak sofaen. Har prøvd å innføre litt farge i "spisestuedelen", med mintgrønne lys, men jeg klarer ikke helt å finne ut av om jeg liker det eller ikke. Føler jeg virkelig står helt fast, å at det er noe drastisk som må til! Spørsmålet er bare, HVA?

Nå skal jeg fortsette å drømme meg bort i alle verdens interiørblogger, mens jeg venter på at lillemann i magen skal finne veien ut:) Tror han liker seg litt for godt der inne! Men liker å tro på det legen sa i dag, "at han er nok ute til helga!"

Endelig!

Jeg er ENDELIG så og si ferdig med 1.året på sykepleier! Å det føles helt fantastisk! Jeg har, vel og merke en eksamen igjen, som jeg ikke har tatt enda. Men sett bort i fra den, så er jeg ferdig! Det er den største eksamenen jeg har igjen, å jeg skal egentlig ta den nå 25.juni. MEN det har jeg rett og slett ikke noe lyst til å gjøre. Jeg TRENGER disse tre ukene her, til å kunne fokusere KUN på meg selv, Mats og den lille i magen. Ingenting annet. Jeg vil faktisk være litt gravid også, og kunne stå opp om dagene, bare slappe av, kose meg og gjøre akkurat det jeg vil. Om det så er å sitte foran tven og se på serier hele dagen, så gjør jeg det, fordi jeg kan, og fordi det er "lov". 

Derfor skal jeg til byen i morgen, på 1.5 timers fotSPA hos Femina. Jeg gleder meg noe helt sinnsykt, det skal bli så deilig! Jeg er en person som liker å "ta vare på meg selv" om jeg kan kalle det det, og har fotspa for meg selv rett som det er. Men det er litt vanskelig nå med den store magen, så det er flere mnd siden sist gang jeg hadde lakkerte tånegler feks! Noe jeg er helt avhengig av å ha...så er det vel greit å føle seg litt fresh til fødselen å? Haha:p 

Endt skoleår ble velfortjent feiret med en iskaffe i sola!

Er det forresten noen som har en genial enkel måte å legge instagrambilder ut på bloggen på? Ser at det er mange bloggere som blogger instagram bilder hele tiden, men det er jo så tungvindt å koble til mobilen og legge bildene over hver eneste dag? Eller er det bare jeg som er dum?:p (godt mulig det er sistnevnte, for jeg klarer heller ikke skjønne meg på hverken iCloud ELLER iTunes, å jeg har iPhone...)

Update!

Siden forrige "utblåsning" her inne, har ting BEGYNT å komme seg. Tiden av svangerskapet som har gått, får jeg aldri igjen, men jeg kan lære meg og nyte det som er igjen, så godt det lar seg gjøre, og det gjør jeg. Ting har roet seg ned på skolen, og jeg har i utgangspunktet sommerferie. Skal bare en tur innom der i morgen, for å finpusse på ei oppgave som ikke har blitt godkjent, og etter det begynner ferien sånn "på orntli!"

Jeg har hatt det kjempefint den siste uka, og håper at hver uke blir som denne fremover! På mandag hadde jeg bursdag, og sett bort fra at jeg tilbragte store deler av dagen alene foran pensumboka, hadde jeg en kjempefin dag! Som endte med hjemmelaget bursdagspizza og besøk <3

Resten av uka frem til torsdag gikk med til eksamen, og når jeg endelig var ferdig med den på torsdag, var jeg 20 kg lettere overalt! Jeg følte eksamen gikk ganske greit, og er nesten helt sikker på at den virkelig er bestått! Det var også strålende vær den dagen, så jeg STRÅLTE virkelig om kapp med sola når jeg forlot skolen!

Samme dagen var vi hos jordmoren, for siste gang før termin! Jeg OG Mats! Han har ikke vært med til jordmoren før, siden jeg alltid har hatt timer sånn midt på dagen, og det har vært så dumt av han å måtte ta seg fri fra jobb osv. Har jo vært på flest kontroller hos legen, og han sjekker bare det som skal sjekkes, så jeg har ikke følt at han hadde hatt noe utbytte av å blitt med på disse kontrollene. Men er utrolig glad han ble med denne gangen, tror nok han syntes det var litt koselig selv også! Snakket mye om fødsel osv, så når vi gikk derfra gikk det virkelig opp for meg at det er ikke lenge igjen! Får hele "graviditeten" så "tett innpå" etter at jeg har vært hos jordmoren, da føler jeg at jeg er skikkelig gravid! Tenker på det resten av dagen, og nyter det skikkelig, og har bare lyst å holde på med "babyting" hele dagen. Vi var også innom på fødeavdelingen for omvisning og for å se oss litt rundt etter jordmortimen, å nå gleder jeg meg bare til fødselen, rett og slett.

Eller, VI gleder OSS til fødselen. For Mats gleder seg han også, veldig mye. Til å se lillegutten vår, og endelig få holde han i armene våre. Han er nok verdens nydeligste <3

Det har med andre ord vært mye "baby" denne uken, mye baby og mye kos! Jeg har klart å stresse ned ett par hakk, og klart å nyte magen, virkelig. Nyte alle bevegelsene som kommer der inne fra, og hvordan den ser ut rett og slett. Bare latt alle inntrykkene og følelsene synke inn, og feste seg. Så akkurat NÅ har jeg det så fint med magen min, at jeg er igrunn ikke utålmodig, eller lei. Jeg vil bare ha disse siste ukene, til å kose meg sammen med magen, BARE magen, uten noen forstyrrelser. Til å bare gjøre det jeg vil, slappe av, rydde, vaske og gjøre alt klart. Slik at jeg kan si til meg selv at den siste mnd har jeg virkelig elsket å være gravid, kjent på hvordan det virkelig er å være gravid, hvor fantastisk det faktisk er.

Jeg føler meg jo virkelig som verdens heldigste person akkurat nå.

Jeg ser frem til en fantastisk sommer sammen med den lille familien min, i den søte, lille leiligheta vår, som er akkurat passe stor for 2 store og 1 liten person <3 Gud som vi skal kose oss!

Bilde fra en superkoselig kjærestemiddag i byen på fredag, hvor vi feiret både bursdag, overstått eksamen og Mats sin beståtte fagprøve! Den siste, som bare to <3 

NÅ skal det bli slutt på laaaange innlegg med få bilder og "privat" innhold, nå blir det skikkelig blogging fremover, har mmaaaange interiørinnlegg på gang!:) (og noen babyinnlegg så klart!:)

SYTEINNLEGG

Når begeret med frustrasjon renner over, får ihvertfall jeg behov for å bare skrive ned alle tankene som raser rundt i hodet. Bloggen er da perfekt for dette, så om du ikke gidder å høre på hvor forferdelig alt er, så kan du bare lukke denne fanen i nettleseren din med en gang! NÅ, er du iallefall advart.

Nå er det ikke lenge til lillegullet er her, for alt jeg vet, kan han igrunn komme når som helst nå, og iløpet av en 5 ukers periode. Vi har alt vi trenger, men likevel er ingenting klart. Vogna står nedlesset inne på rotrommet, senga står hjemme hos mamma og pappa, alt bare slenger her og der. Det står en tom bag ved senga mi, med ei pakkeliste oppi, som etterhvert skal være den såkalte fødebagen. Alt er bare kaos. Leiligheta bærer sterkt preg av den siste tidens eksamenskaos, og delvis "oppussing" ute på verandaen. Tiden har flydd, og flyr fortsatt ifra meg. Jeg føler skolen ødelegger alt.

Alt. Virkelig. Før, når jeg gikk å drømte om "den dagen jeg skal bli gravid", så jeg for meg hvordan det kom til å være. Hvor stolt jeg kom til å være. Å at jeg ikke kom til å klare å vente med å kjøpe inn babyutstyr, og til å gjøre alt klart, til å finne navn til det lille gullet, og til å fortelle det til alle og enhver! Det har ikke blitt noe i nærheten en gang, av hva jeg så for meg. Folk spør meg rett som det er "hvordan det føles", å jeg må like ærlig svare hver gang "jeg vet rett og slett ikke, jeg har ikke hatt tid til å tenke på det". Selvfølgelig tenker jeg jo på det, men ikke på DEN måten. Jeg elsker jo å være gravid, og jeg elsker magen, selv om jeg til tider ikke er fult så glad i den på en og samme tid. Den er akkurat slik som jeg håpet den skulle bli, fin, rund og akkurat passe stor, uten strekkmerker. Å at graviditeten bare er PÅ magen, å ikke hele kroppen på en gang:) Det er jo, i mine øyne, det perfekte svangerskapet. Perfekte prøver hver gang, ingen ekstra kontroller eller undersøkelser. Litt småuggen helt i begynnelsen, men ellers har forma vært upåklagelig, tross ett litt kranglete bekken til tider. Det er jo ikke noe rart, at jeg ønsker å huske dette ETTER at gullet er født også? Det er jo en helt fantastisk ting, som jeg virkelig, så inderlig inderlig dypt, ønsker å huske i ettertid. Eller er det ikke sånn, at man husker slik i ettertid? Er det bare noe jeg ser for meg at alle gjør? Disse 8 mnd som bare har flydd forbi, men som likevel føles som en hel evighet, er helt borte. Det er bare skole, skole og skole så langt tilbake jeg kan huske. Livredd for ikke å huske noe, kjøpte jeg meg en svangerskapsdagbok, som jeg tenkte å fylle inn litt i hver uke, så jeg hvertfall kunne lese tilbake på hvordan det var, å være gravid. Boka er så godt som ny, enda. Jeg har ikke tid til å sette meg ned å prioritere den, for alt dreier seg om skolen. 3D ultralyden som jeg alltid har sagt at jeg SKAL ha, har jeg heller ikke fått tatt, siden tiden virkelig var fylt opp og jeg ikke hadde muligheten mens vi var i praksis. Etter praksisen var jeg plutselig for langt på vei, til at det var anbefalt. Så da tenkte jeg at gravidfotografering, det skal jeg hvertfall gjøre! Så har jeg bildene og se tilbake på, så kan jeg hvertfall se på den fine magen min og savne den litt i ettertid! Jeg tenker på det hver kveld, men har enda ikke fått gjort noe med det. Den tanken, sammen med alle andre ikkeskolerelatertetanker, forsvinner inn i glemmeboksen hver dag. Nå er det sikkert snart for sent det også.

Jeg trenger virkelig ferie nå. Så jeg kan sette meg ned, og virkelig rekke å nyte dette fantastiske svangerskapet LITT, før det er over. Jeg vil slappe av, sove lenge, nyte dagene og ta livet med ro. Jeg vil stryke babysengetøy, re opp i vogna og kurva, pakke fødebagen, og bare vente. Vente på at han skal komme. Rekke å tenke over det, og glede meg, slik at når folk spør, så har jeg svar.

Jeg vil ikke plutselig bare sitte der med han i armene, og tenke "oi, har jeg vært gravid? i 9 mnd?!". Det er jo mulig at det kommer til å skje uansett, å man kan jo aldri forberede seg på det som kommer til å skje. Men jeg vil virkelig ikke sitte igjen å se tilbake på disse 9mnd, å det eneste jeg kan huske er skolekaoset.

Så den eksamenen jeg har meldt meg opp til 25.juni, den henger allerede i en veldig tynn tråd. Tanken på at jeg fortsatt skal sitte hver eneste dag frem til termin å lese på eksamen, gjør at jeg får lyst å legge med ned å grine. Det er virkelig en grunn til at arbeidende kvinner går ut i permisjon 3 uker før. Som student kjenner jeg at jeg har sikkert like mye behov for det, som alle andre. Jeg ser for meg at jeg stresser og leser på eksamen, å så kommer han noen dager før, slik at jeg ikke får tatt eksamen. Da har jeg heller ikke fått slappet av eller roet ned, det blir en dobbelt tap situasjon.

I morgen har jeg (viss jeg dropper eksamen 25.juni) den siste eksamenen dette året! Noe som helt til for 1t siden betydde fullstendig etterlengtet sommerferie og TID. For 1t siden gikk alle de håpene til h.... når jeg fant ut at vi ikke har fått godkjent på ett prosjekt på skolen, som gjør at jeg må på skolen neste uke også. Det var virkelig den motivasjonen. Motivasjonen som har holdt motet oppe hele denne uken. Derfor gikk jeg bare fint ifra eksamenspapirene mine isted, fortrengte gråten av fortvilelse nok en gang, og satt meg ned her. For å skrive ned alle disse tankene, for å lette det litt for meg selv, og for å skjerme Mats for alt for mye syting.

Å viss du nå tenker "at jeg synes bare synd på meg selv", "eller gjør dette for at andre skal synes synd på meg", så tar du feil. Det er rett og slett bare fortvilelse og redsel. Fortvilelse over at jeg føler skolen har ødelagt hele svangerskapet mitt, og alt som hører med, og redsel for at jeg kommer til å sitte igjen helt tom etterpå, med ingen tanker om hvordan det faktisk var å være gravid.

Jeg vil huske det, for jeg vet at jeg kommer til å savne det.

SOMMER!

Ja, det på under 1mnd har vi hatt alt fra regn, snø og minusgrader, til SOMMEREN som plutselig dukket opp denne uka! Alt i mai...Erfaringsmessig vet jeg at dette kanskje er den beste sommeren vi kommer til å få i løpet av hele året, så det er viktig å nyte den best mulig! Derfor er det overhode ingen tid til blogging! Har skrevet ett par innlegg, men de mangler bilder, så de kommer på løpende bånd så snart sola stikker av (noe den IKKE trenger å gjøre med det første!) Viktig å ha noe å gjøre på da også! Nå skal dagene fremover bare fylles med maling, avslapping, eksamenslesing, soling og kooooos <3 Har jo hele 4 dager fri nå! Eller, fri og fri kan det vel ikke kalles når man har eksamen like om hjørnet, men jeg skal ihvertfall være hjemme, ikke jobb og ikke skole!

Så nyt finværet folkens! Har skjønt at det ikke bare er her sommeren har dukket opp sånn plutselig!

Vi snakkes!

Konfirmasjonskort!

Min yngste søster og søskenbarnet mitt har begge vært konfirmanter nå i mai, og i den forbindelsen måtte jeg jo finne frem den kreative sjelen i meg selv og lage kort! Jeg har aldri LAGET skikkelige kort før, å jeg setter også temmelig høye krav til meg selv (noe alle som kjenner meg vet GODT). Når jeg først skal gjøre noe, skal jeg gjøre det skikkelig, å jeg vet som regel akkurat hvordan jeg skal ha det. Kortene har jeg planlagt helt siden jul, og jeg begynte på dem faktisk før vi flyttet (1.mars). De var endelig ferdig noen dager før konfirmasjonen, og jeg ble faktisk utrolig fornøyd! Enda skriveren ikke var helt på min side, å jeg måtte endre designet på innholdet av den grunn (den nektet å skrive ut på litt tykkere papir...) Inspirasjonen til kortene har jeg hentet fra bloggen katrinesting.blogspot.com, da hun brukte denne metoden når hun lagde takkekort for sønnen sin. Jeg lagret ett bilde på pcen, og tenkte at EN gang skal jeg lage ett slik kort! Men all ære til henne, for å lage en hel haug med slike kort! Det var mer enn nok jobb med å lage to!

Sommer

Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe noe mer til lillegutt nå, han har jo allerede sikkert mer enn nok! Men så skal vi jo på sommerferie til Sverige i sommer, å når jeg da gikk meg på denne NYDELIGE sommerdressen på KappAhl, med tilhørende SOLHATT i miniformat, var jeg solgt. Jeg rett og slett bare elsker Newbie serien til KappAhl...klærne er i økologisk bomull som gjør at de er ekstra myke og behagelige, i tillegg ligger de på en ganske grei pris! De hadde selvfølgelig ett 3 for 2 tilbud denne dagen, så en sparkedress og en nattpysj ble også med hjem, men resten ble kjøpt i str. 62/68, så han har litt klær å vokse i også!

Nå gleder jeg meg bare til vi skal på ferietur, lille familien <3

Når dagene forsvinner i skole...

Ja, det kommer kanskje ikke som ett sjokk. Det er vel stort sett det studenter sin hverdag går med til for tiden. SKOLE. Jeg kjenner at jeg er SÅ lei nå at jeg holder på å spy. Er det ikke det ene, så er det virkelig det andre. Å når skolen kommer med ting og tang, midt oppi all eksamenslesinga, er spesielt jeg på nippet til å gi opp hele greia. For jeg ser virkelig ikke HVORDAN jeg skal rekke over alt. Døgnet har for lite timer, og uka har altfor lite dager. Nå skal ikke jeg komme her å tro at jeg sikkert er den eneste i verden som snart river av meg alt håret i eksamensfrustrasjon, for det gjelder nok en god del andre her i landet også på denne tiden. Men jeg bare MÅ syte over det likevel, og ja, jeg synes faktisk synd på meg selv også for de av dere som lurte på det. Jeg har jo den største motivasjonen i hele verden i utgangspunktet, når jeg er ferdig med den siste eksamenen, så har jeg ett HELT ÅR fri, der jeg bare skal kose meg hjemme med lillegull <3 Å jo mer jeg leser på eksamen nå, jo større sjanse  har jeg til å bestå, å få eksamen ut av verden! Stryker jeg, må jeg ta den opp igjen i løpet av neste år, noe jeg ikke har særlig lyst til. Likevel går jeg nesten å håper at han skal komme FØR den siste eksamenen, rett og slett fordi jeg ikke har noe lyst å ta den. Siste eksamen er 25.juni, med en termin 2.juli, er det jo en sjanse for at det faktisk kan skje.

Jeg merker at jeg klarer mindre og mindre om dagene, jeg blir utrolig fort sliten, og er trøtt så og si hele tiden! Alt er ett ork akkurat nå, og jeg er sikkert den verste personen i verden å bo sammen med for tiden. Ikke bidrar jeg med noe hjemme, ikke lager jeg middag (fordi jeg selv ikke har lyst på middag), ikke rydder jeg opp etter meg, ikke vasker jeg klær, alt er gale, og jeg syter stort sett hele tiden. Prøver jeg å prioritere skolen, går det utover hjemme, og omvendt. De dagene jeg rydder på kjøkkenet og vasker klær, kan jeg bare glemme å lese på eksamen, og slik går det. Så hvordan jeg da skal kunne sitte i hele juni og pugge til den verste eksamenen på jord, det skjønner jeg ikke. Det er jo en grunn til at man som regel går ut i permisjon 3 uker før termin, for å kunne slappe litt av og samle krefter. Jeg kommer jo til å være helt ødelagt lenge før gutten melder sin ankomst.

MEN JEG VIL VIRKELIG KLARE DET. JEG VIL bestå dette jævla første året. Slik at jeg kan slappe av og kose meg ett helt år, og starte på 2.året med blanke ark og godt mot neste høst. JEG VIL. Men jeg skjønner faen meg ikke hvordan jeg skal få det til.

Jeg ER sliten.

Heldigvis har jeg en super forståelsesfull kjæreste, som dumper hjem fra jobb en sjelden gang i blant med ROSER til meg, fordi han synes jeg fortjener det. Akkurat i det øyeblikket er verden bare rosenrød, og der og da kunne jeg klart alt. Men så går det over. Han er virkelig en helt i disse tider...uten han hadde nok hele dette hjemmet her vært ett passe bra kaos, hvor så og si alt var på halv åtte. Å likevel er det eneste jeg ser alt det han skulle gjort, men som han enda ikke har gjort. Skjønner forsåvidt godt at han "stikker av" etter jobb om dagene, og blir borte hele kvelden. Det hadde jeg nok gjort selv også.

Nå skal jeg bruke resten av dagen til det jeg er aller best til akkurat nå. Nemlig å planlegge at jeg skal lese på eksamen, og motivere meg selv opp i skyene, for så å bli supergira, å bestemme meg for at NÅ, NÅ skal jeg faen meg vise den boka hvem som er sjefen. Å så stopper det der.

Innimellom alt dette skal jeg også skrive ned på en lapp hva jeg må pakke med meg i den berømte "fødebagen" som alle snakker om. Å som alle pakker flere måneder i forveien. Har ett ganske avslappa forhold til det hele, og tenker som så at jeg gidder ikke la den bagen med forhåpninger stå å glise til meg på soverommet i flere uker før jeg trenger den. Ikke trenger jeg pakke med meg så mye heller. SuperMats er jo hjemme hver dag, og er det noe jeg trenger kan han jo bare ta det med! Å har jeg ei liste i nattbordskuffa så skal ihvertfall en av oss klare å raske sammen det som står på den før vi drar viss lillegutt plutselig skulle melde sin ankomst litt sånn før termin!

Ha en fin dag!

Alfred

Baby!

Først og fremst så kommer ikke dette til å bli noen "babyblogg", eller "mammablogg" når den tid kommer. Jeg kommer til å fokusere på interiør, og foto. Men det er jo ikke akkurat å stikke under en stol, at lillegutt i magen allerede tar mye tid og tanker i hverdagen, og at mye allerede dreier seg om han. Så ett "baby" innlegg i ny og ne, kommer det nok helt sikkert til å bli! Spesielt i tiden fremover nå, hvor alt skal gjøres klart, så er det jo ekstra stas å vise frem alt som bare står her og venter på å bli brukt <3

En ting jeg virkelig har tenkt mye på i det siste, er hvordan jeg skal innrede rommet hans når den tid kommer. Å jeg vet akkurat hvordan det skal være! I begynnelsen skal han jo sove inne på rommet vårt, å der skal han nok sove helt til han vokser ut av den senga som får plass der inne. Så når han må bytte til stor sprinkelseng, så må han også bytte rom. Siden jeg er student, er jeg avhengig av å ha en "studie" plass, hvor jeg kan lese og gjøre oppgaver, og oppbevare alt skoleutstyret mitt. Derfor må jeg og lillegutt "dele rom". Rommet er ikke så veldig stort, å jeg skal prøve å gjemme vekk rotet mitt best mulig, og integrere det i gutterommet. Han skal likevel få ha mesteparten av rommet, og det skal være såååå fint!!! Et rom han kan vokse i, ett rom for lek og morro. Ikke noe utstillingsrom, hvor alt er så nøye plassert og gjennomtenkt at det blir krise om han skulle røre noe. Har lagret mange inspirasjonsbilder på pcen i det siste for å si det sånn! Fargevalget er hvertfall lyseblått og limegrønt, å det er dødsfint sammen! (Å nei, jeg skal ikke innrede noe "stjernerom" som er så populært fortiden, å gutten skal heller IKKE hete Emil, eller Hugo for den del)

Wow!

"Ny" blogg - nye muligheter! Er inne i en (eksamens) periode for tiden, å da får jeg behov for å gjøre alt mulig som jeg egentlig IKKE burde gjøre. Som feks å blogge! Derfor har jeg brukt hele kvelden på å pusse den opp, å er sånn passelig fornøyd. Blir sikkert noen endringer, viss jeg finner på at jeg skal holde liv i bloggen denne gangen. Problemet er at jeg synes det er SÅ kjedelig å blogge uten bilder, å jeg gidder så og si aldri å legge bilder over på pcen, det er der det stopper seg som regel. MEN er lov å håpe, har jo så mange innlegg klare i hodet mitt allerede (det er sånn jeg ender opp med å tenke på, når jeg egentlig bør lese på andre ting)!