SOMMER!

Ja, det på under 1mnd har vi hatt alt fra regn, snø og minusgrader, til SOMMEREN som plutselig dukket opp denne uka! Alt i mai...Erfaringsmessig vet jeg at dette kanskje er den beste sommeren vi kommer til å få i løpet av hele året, så det er viktig å nyte den best mulig! Derfor er det overhode ingen tid til blogging! Har skrevet ett par innlegg, men de mangler bilder, så de kommer på løpende bånd så snart sola stikker av (noe den IKKE trenger å gjøre med det første!) Viktig å ha noe å gjøre på da også! Nå skal dagene fremover bare fylles med maling, avslapping, eksamenslesing, soling og kooooos <3 Har jo hele 4 dager fri nå! Eller, fri og fri kan det vel ikke kalles når man har eksamen like om hjørnet, men jeg skal ihvertfall være hjemme, ikke jobb og ikke skole!

Så nyt finværet folkens! Har skjønt at det ikke bare er her sommeren har dukket opp sånn plutselig!

Vi snakkes!

Konfirmasjonskort!

Min yngste søster og søskenbarnet mitt har begge vært konfirmanter nå i mai, og i den forbindelsen måtte jeg jo finne frem den kreative sjelen i meg selv og lage kort! Jeg har aldri LAGET skikkelige kort før, å jeg setter også temmelig høye krav til meg selv (noe alle som kjenner meg vet GODT). Når jeg først skal gjøre noe, skal jeg gjøre det skikkelig, å jeg vet som regel akkurat hvordan jeg skal ha det. Kortene har jeg planlagt helt siden jul, og jeg begynte på dem faktisk før vi flyttet (1.mars). De var endelig ferdig noen dager før konfirmasjonen, og jeg ble faktisk utrolig fornøyd! Enda skriveren ikke var helt på min side, å jeg måtte endre designet på innholdet av den grunn (den nektet å skrive ut på litt tykkere papir...) Inspirasjonen til kortene har jeg hentet fra bloggen katrinesting.blogspot.com, da hun brukte denne metoden når hun lagde takkekort for sønnen sin. Jeg lagret ett bilde på pcen, og tenkte at EN gang skal jeg lage ett slik kort! Men all ære til henne, for å lage en hel haug med slike kort! Det var mer enn nok jobb med å lage to!

Sommer

Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe noe mer til lillegutt nå, han har jo allerede sikkert mer enn nok! Men så skal vi jo på sommerferie til Sverige i sommer, å når jeg da gikk meg på denne NYDELIGE sommerdressen på KappAhl, med tilhørende SOLHATT i miniformat, var jeg solgt. Jeg rett og slett bare elsker Newbie serien til KappAhl...klærne er i økologisk bomull som gjør at de er ekstra myke og behagelige, i tillegg ligger de på en ganske grei pris! De hadde selvfølgelig ett 3 for 2 tilbud denne dagen, så en sparkedress og en nattpysj ble også med hjem, men resten ble kjøpt i str. 62/68, så han har litt klær å vokse i også!

Nå gleder jeg meg bare til vi skal på ferietur, lille familien <3

Når dagene forsvinner i skole...

Ja, det kommer kanskje ikke som ett sjokk. Det er vel stort sett det studenter sin hverdag går med til for tiden. SKOLE. Jeg kjenner at jeg er SÅ lei nå at jeg holder på å spy. Er det ikke det ene, så er det virkelig det andre. Å når skolen kommer med ting og tang, midt oppi all eksamenslesinga, er spesielt jeg på nippet til å gi opp hele greia. For jeg ser virkelig ikke HVORDAN jeg skal rekke over alt. Døgnet har for lite timer, og uka har altfor lite dager. Nå skal ikke jeg komme her å tro at jeg sikkert er den eneste i verden som snart river av meg alt håret i eksamensfrustrasjon, for det gjelder nok en god del andre her i landet også på denne tiden. Men jeg bare MÅ syte over det likevel, og ja, jeg synes faktisk synd på meg selv også for de av dere som lurte på det. Jeg har jo den største motivasjonen i hele verden i utgangspunktet, når jeg er ferdig med den siste eksamenen, så har jeg ett HELT ÅR fri, der jeg bare skal kose meg hjemme med lillegull <3 Å jo mer jeg leser på eksamen nå, jo større sjanse  har jeg til å bestå, å få eksamen ut av verden! Stryker jeg, må jeg ta den opp igjen i løpet av neste år, noe jeg ikke har særlig lyst til. Likevel går jeg nesten å håper at han skal komme FØR den siste eksamenen, rett og slett fordi jeg ikke har noe lyst å ta den. Siste eksamen er 25.juni, med en termin 2.juli, er det jo en sjanse for at det faktisk kan skje.

Jeg merker at jeg klarer mindre og mindre om dagene, jeg blir utrolig fort sliten, og er trøtt så og si hele tiden! Alt er ett ork akkurat nå, og jeg er sikkert den verste personen i verden å bo sammen med for tiden. Ikke bidrar jeg med noe hjemme, ikke lager jeg middag (fordi jeg selv ikke har lyst på middag), ikke rydder jeg opp etter meg, ikke vasker jeg klær, alt er gale, og jeg syter stort sett hele tiden. Prøver jeg å prioritere skolen, går det utover hjemme, og omvendt. De dagene jeg rydder på kjøkkenet og vasker klær, kan jeg bare glemme å lese på eksamen, og slik går det. Så hvordan jeg da skal kunne sitte i hele juni og pugge til den verste eksamenen på jord, det skjønner jeg ikke. Det er jo en grunn til at man som regel går ut i permisjon 3 uker før termin, for å kunne slappe litt av og samle krefter. Jeg kommer jo til å være helt ødelagt lenge før gutten melder sin ankomst.

MEN JEG VIL VIRKELIG KLARE DET. JEG VIL bestå dette jævla første året. Slik at jeg kan slappe av og kose meg ett helt år, og starte på 2.året med blanke ark og godt mot neste høst. JEG VIL. Men jeg skjønner faen meg ikke hvordan jeg skal få det til.

Jeg ER sliten.

Heldigvis har jeg en super forståelsesfull kjæreste, som dumper hjem fra jobb en sjelden gang i blant med ROSER til meg, fordi han synes jeg fortjener det. Akkurat i det øyeblikket er verden bare rosenrød, og der og da kunne jeg klart alt. Men så går det over. Han er virkelig en helt i disse tider...uten han hadde nok hele dette hjemmet her vært ett passe bra kaos, hvor så og si alt var på halv åtte. Å likevel er det eneste jeg ser alt det han skulle gjort, men som han enda ikke har gjort. Skjønner forsåvidt godt at han "stikker av" etter jobb om dagene, og blir borte hele kvelden. Det hadde jeg nok gjort selv også.

Nå skal jeg bruke resten av dagen til det jeg er aller best til akkurat nå. Nemlig å planlegge at jeg skal lese på eksamen, og motivere meg selv opp i skyene, for så å bli supergira, å bestemme meg for at NÅ, NÅ skal jeg faen meg vise den boka hvem som er sjefen. Å så stopper det der.

Innimellom alt dette skal jeg også skrive ned på en lapp hva jeg må pakke med meg i den berømte "fødebagen" som alle snakker om. Å som alle pakker flere måneder i forveien. Har ett ganske avslappa forhold til det hele, og tenker som så at jeg gidder ikke la den bagen med forhåpninger stå å glise til meg på soverommet i flere uker før jeg trenger den. Ikke trenger jeg pakke med meg så mye heller. SuperMats er jo hjemme hver dag, og er det noe jeg trenger kan han jo bare ta det med! Å har jeg ei liste i nattbordskuffa så skal ihvertfall en av oss klare å raske sammen det som står på den før vi drar viss lillegutt plutselig skulle melde sin ankomst litt sånn før termin!

Ha en fin dag!

Alfred